BIM i byggebransjen – et kåseri av Nordlenningen
Gjennom de siste årene har store deler av prosjekteringsteamet i mine prosjekter vært gjennom en overgang fra DAK til BIM på svært kort tid. En forvandling som i stor grad har funnet sted de siste 3-4 årene, og fortsatt pågår.
Selv om det finnes noen likhetstrekk med overgang fra blyant og tusjpenner til digitaliseringsbord og DAK på 70-80 tallet, er det noen fundamentale forskjeller som ofte blir oversett eller undervurdert. Forenklet kan man si at overgangen til DAK var en digitalisering av tusjpennen. Man slapp å benytte skalpell, og i verste fall ATA skurepulver [1], på tegningsfolien når endringer skulle gjennomføres. En overgang som hjalp bransjen til å effektivisere hurtige endringer i tegninger og enklere å kopiering av standard løsninger mellom prosjekter. Bakenforliggende tankemåte og bransjens standard for å gjennomføre prosjekter kunne i stor grad videreføres uendret.
Ved introduksjon av BIM er det nødvendig å endre tankesettet fra en 2D-verden bestående av tegninger med linjer og tekst til databasebaserte 3D-modeller. En ny verden bestående av objekter med tilhørende egenskaper. Sammen med BIM kommer et behov for endring i måten vi jobber og tenker.
Den største utfordringen for bransjen i dag tror jeg er å skape motivasjon for endringer både hos den enkelte medarbeider og i den enkelte bedrift. En av de grunnleggende forutsetninger for at endring skal skje er at denne starter på toppnivå i bedriftene. I mange sammenhenger ser vi at ansvaret for endringsprosesser blir lagt på skuldrene til den enkelte medarbeider, mens store deler av den øvrige organisasjonen inklusive ledelsen trekker på skuldrene og egentlig ikke har oversikt over hva endringene innebærer, lener seg tilbake og støtter seg på gamle og til dels utdaterte metoder for prosjektering og prosjektledelse.
«Dersom bransjen skal lykkes med endringer knyttet til BIM, må ledelsen i de enkelte bedriftene være sitt ansvar bevisst og sørge for at endringen blir en del av en helhetlig strategi.»
I mine prosjekter har vi vært privilegerte og har hatt en byggherre som stiller krav til BIM og en prosjektledelse som har tilkjennegitt at BIM skal gjennomsyre gjennomføringen prosjektet. Noe som gir et godt fundament for virkelig å utnytte potensialene som ligger i BIM.
Så, hvordan kan vi utnytte BIM da. Etter min mening er det spesielt ett forhold som jeg setter svært høyt, nemlig åpen BIM. Et såkalt «buzzord» i manges ører.
For meg står åpen BIM først og fremst for muligheten til å bevare de dataene jeg skaper for nærmest all framtid. Gjennom mine 30 år i bransjen har man opplevd gang på gang at når man forsøker å nyttiggjøre eksisterende prosjektert materiale i nye prosjekter, f.eks. i forbindelse med rehabilitering, ombygginger etc. Og særlig når det er snakk om digitalt underlag. Ofte med en følelse av at det hadde vært enklere å ta med seg et gammelt plott til kopieringsbyrået og be om en scalemaster [2] av samme, for så å kaste seg rundt med skalpellen [3] og fjerne det man ikke har bruk for.
Digitale data på proprietært [4] format går ut på dato, før eller siden. Sånn er det bare. Og i en stadig akselererende utvikling av programmer med all slags fancy geometriakrobatiske funksjonalitet blir disse datamengdene mer og mer kompleks og vanskelig å vedlikeholde.
«I en slik setting tror jeg det kan være svært godt å ha et åpent format å konservere dataene på.
Som en trygg livbåt.»
IFC er et slikt format. Formatet er helt åpent tekstformat og kan leses i Notepad om man vil. For de mest hysteriske sikkerhetsfolkene som sverger til sikring av data på microfilm, kunne man sågar ha printet filene ut på papir, microfotografert dem og lagt dem i statsakivet. Dataene er således like verdifulle på papir, om man senere ønsket å utnytte disse. Dette kunne man, med respekt å melde, ikke gjort med en db1-fil fra Tekla eller en rvt-fil fra Revit. Dvs. egentlig man kunne faktisk gjort dette med et av disse formatene, men da fått et dokument i A4 herfra til månen, minst.
Dernest står et åpent filformat for meg, som et format som utløser konkurranse mellom leverandørene av programvare. Som rådgiver forbeholder jeg meg retten til å velge det programmet som løser de oppgavene som oppdragsgiver tildeler meg på en best mulig måte. I en bransje med økende internasjonalisering, og derpå følgende press både på effektivitet og rater, er dette en nødvendighet. Ved bruk av åpent format vil man både kunne utveksle data og også til dels i dag også gjenbruke data.
Videre er jeg også av den formening at levering av data på et åpent – dødt format – som IFC er en dyd av nødvendighet i kontraktuelle sammenhenger. WYSYWAG [5] gjelder også i denne sammenhengen. Jeg er relativt trygg på at dette er veien å gå. For at bransjen skal komme videre, reint kontraktuelt, er det nødvendig at bransjen har er format de kan eksportere ut sine kvalitetssikrede data på, sile bort alt som er overflødig og som er andre uvedkommet (les all slags digital skit i egne modeller) og som kan representere et «snapshot» av et øyeblikk. Noe jeg ærligtalt ikke tror på vil fungere på et proprietært kryptert format. Utveksling av slike filer vil også være en måte for bedriftene å bevare sine egne halvproprietære egenutviklede programkoder som de i stillhet og hemmelighet har utviklet for å øke egen konkurranseevne.
Hvordan kan man utnytte dette i en byggeprosess? Svaret er i mange sammenhenger; «det vil tiden vise». Åpen BIM er for tiden i en rivende utvikling. På tidlig 2000-tallet trodde jeg at dette bare var et nerdete krumspring fra en av våre store byggherrer her til lands. De aller første skjematiske fremstillinger av BIM-prosesser, for meg totalt hinsides en datakvakksalvers fremstilling av programkode, var like uforståelig som 128-bits kryptering.
Men når vi ser dagens fremstilling av modeller basert på åpne formater og begynnende etablering av prosessbeskrivelser for BIM-leveranser, er det helt åpenbart at dette arbeidet nå begynner å bære frukter.
Og med stadig et økende antall kravstillere, i all hovedsak store byggherrer, både nasjonalt og internasjonalt, sammen med ildsjeler som har en brennende tro på åpne prosesser, er det grunn til å tro at utviklingen vil skyte ytterligere fart.
Med åpen BIM som verktøy er det mange bruksområder som allerede i dag kan karakteriseres som lavthengende frukter. Så lavthengende at man i noen tilfeller må skreve over dem som å unngå å snuble i dem. I tillegg til det rent tekniske rundt sikring av data for fremtiden, skal jeg i det påfølgende skal jeg trekke frem tre eksempler på forhold der jeg mener åpen BIM virkelig vil bety noe i fremtiden:
- Kontraktuell dokumentasjon av hva en entreprenør skal levere til en byggherre. I tråd med gammel metodikk er det svært mange som fortsatt i dag sitter med sine beskrivelsesfiler og tegninger på papir (kanskje i beste fall PDF) og beregner sine mengder. Sammen med sin trofaste reduksjonsstav og gamle HP med hullkortleser. Basert på åpen BIM er det i dag mulig å beregne 80 – 90 % av alle fysiske mengder i et prosjekt. Og det på svært kort tid, i realiteten bare snakk om minutter. Forutsetningen for dette er at det gjøres systemarbeider i forkant som sikrer at informasjonen havner på korrekt sted i kalkulasjonsverktøyet. Nedlagt innsats på arbeid i forkant vil lønne seg mange ganger, i form av svært enklere kostnadskontroll underveis i et prosjekt. Basert på åpen BIM er det grunn til å anta at slike filer også vil kunne danne grunnlag for avtaler av kontraktuell art.
- Bruk av modeller for bygging – i stedet for 2D-tegninger som produkt av en BIM. Som antydet foran har jeg tro på at dette er mulig. Et viktig steg mot dette er imidlertid at prosjekterende må komme dit hen at de går god for sine produkter, sine modeller. Vi må bort fra at en arkitekt eller rådgivende ingeniør kun leverer modeller «for informasjon». Bransjen må bli trygge på de verktøyene de bruker, på en slik måte at man tør ta steget dit hen at man kvalitetssikrer modellen og ikke tegningen. Ideelt sett skal tegningen bare være et produkt ut av en BIM, og hvis modellen er korrekt så er det ikke nødvendig å kvalitetssikre tegningene. Har man først kommet til denne erkjennelsen er steget til å jobbe kun med modell på en byggeplass kort. Pr. i dag er det nok ikke realistisk å tro at dette er mulig for alle typer arbeider eller kontrakter. Men tankegangen er likevel høyst realistisk. På et av mine prosjekter har vi langt på vei kommet dit hen at vi har utviklet prosesser for intern kvalitetssikring, som gjør oss i stand til å levere armeringsmodeller av riktig kvalitet – på åpent format. Modeller som vi som prosjekterende kan stå for. Terningen er kastet, som en eller annen uttalte for en tid tilbake. Så får tiden vise hvem som plukker den opp først.
- Bruk av åpen BIM i FDVU-prosesser. Når vi vet at majoriteten av livsløpskostnader brennes av i FDVU-fasen er det åpenbart at det å satse på åpent format høyst sannsynlig er lønnsomt. Igjen kommer det inn, det faktum at forvaltning basert på proprietære formater vil skape et avhengighetsforhold (monopolsforhold) over tid som antas å være ugunstig. Ikke bare fordi det ofte er kostbart, men også fordi slike avhengigheter uten konkurranse, ikke gir gode vekstvilkår for utvikling. Vi har så langt bare sett konturene av hvordan åpen BIM endre prosessene i denne fasen. Her er jeg virkelig spent på hva bransjen kommer opp med om noen år.
Det finnes mange flere muligheter, både åpenbare og sikkert noen vi enda ikke vet at vi har behov for, der åpen BIM kan nyttes på en god måte.
«The best is yet to come. (fritt etter Obama)»
Sluttord. Det hevdes i den kulørte ukepressen at byggebransjen er lite innovative. Jeg mener bestemt at dette ikke er tilfelle. Med den rivende utviklingen innen BIM er det åpenbart at for å overleve må bedriftene være innovative og finne nye løsninger som passer hver enkelt bedrift best mulig. Slik innovasjon skjer daglig, uten at dette nødvendigvis fremkommer med store oppslag i pressen.
Ordliste (for ferske ingeniører og sivilingeniører, og andre interesserte):
[1] ATA Skurepulver
Steikanes sterkt vaskemiddel, på lik linje med dagens JIF, som jeg i min ungdom ved ETT tilfelle dristet meg til å bruke på tegnefolien for å gnikke bort 2 000 m2 av et 4 000 m2 stort bygg, med ett heller dårlig resultat…
[2] Scalemaster
Fortidens måte å «hacke» gamle tegninger. En foile benyttet til å kopierte originale tegninger over på, gjerne i en gass av amoniakk i et kopieringsrom uten utlufting. Med belegg på den ene siden som kunne raspes bort med skalpell eller fjernes med etsende væske.
[3] Skalpell
Ofte benyttet på sykehus i forbindelse med operasjonerer. På den tiden (80-tallet), enda hyppigere benyttet på tegnestuen for å rette på tegninger. Sammen med Norgesplaster.
[4] Proprietært format
Egenutviklet programkode som gjerne er sikret med 128-bits krypteringsnøkkel for at ingen andre en dem som eier koden skal kjenne den. Populært format innen programvarebransjen. Ofte betegnet som et business format. I noen tilfeller printbart, men overhodet ikke lesbart for uinnvidde.
[5] WYSYWAG
WhatYouSeeIsWhatYouGet, dvs. «hva du ser er hva du får». I en kontraktuell kontekst kan det være greit at det faktisk er mulighet å lese hva modellen inneholder. Og det kan være greit å kunne laste disse datasettene inn i en gratis viewer av type TeklaBIMsight, fullversjonen av Solibri Model Checker eller annen IFC-sertifisert programvare, og se hva du har fått.
